Sak om samværsnekt og manglende oppfølging fra barneverntjenesten

Sak om samværsnekt og manglende oppfølging fra barneverntjenesten

Har nye avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Høyesteret hatt betydning for fylkesnemndenes praksis i barnevernssaker? Det kan se slik ut:

I en sak som gikk for fylkesnemnda i august i år, mente barneverntjenesten i en kommune i Rogaland at detikke skulle være nullsamvær i det hele tatt mellom mor og sønn fordi de mente mor hadde dårligs samspillskompetanse og gutten sa også at han ikke ville møte moren sin. Moren mente at hun hadde hatt en god utvikling og kunne ta i mot veiledningsbar og det ville uansett være til guttens beste å beholde båndene til moren. Moren mente også at barneverntjenesten ikke hadde gjort nok for å bevare et godt forhold mellom mor og sønn og barnevernstjenesten hadde ikke veiledet og hjulpet moren, slik de har plikt til etter barnevernloven § 4-16.

Det var møte i fylkesnemnd over to dager, og det kom vedtak i november 2021. Mor fikk medhold, og en enstemmig nemnd mente at det var til det beste for gutten å ha kontakt med moren sin, og at det var viktig for ham å ha en kontinuitet i livet sitt og vite hvordan det går med moren. Det var også viktig at gutten, som hadde et annen kulturell bakgrunn, kunne beholdesin etniske, kulturelle og språklige bakgrunn gjennom kontakt med moren.

Fylkesnemnda kommenterte også at gutten hadde sagt at han ikke ønske tå ha kontakt med moren, og at dette, isolert sett, var det viktigste hensynet som talte for at det ikke skulle være samvær. Men fylkesnemnda mente at det ikke legges til grunn at gutten forstod hva det ville bety for ham å bryte kontakten helt.

Fylkesnemnda var enig med moren om at det ikke var mest sannsynlig at oppstart av samvær ville være en urimelig belastning for gutten. Moren , vant saken og får snart se sønnen sin igjen.

Fylkesnemnda var også enig i at barneverntjenesten ikke hadde gjort nok for å forbedre kvaliteten på samværene, og den hadde heller ikke fulgt opp mor slik de skulle etter omsorgsovertakelsen, selv om de har plikt til å gjøre dette etter barnevernloven § 4-16.

Advokat My Vuong førte saken for moren.

Del dette innlegget

Facebook Twitter LinkedIn

Advarsel! Dette nettstedet bruker informasjonskapsler og lignende teknologier.

Hvis du ikke endrer nettleserinnstillingene, godtar du bruken av dem. Lær mer

Jeg aksepterer