BORGARTING LAGMANNSRETTS DOM I HYTTESAKEN

BORGARTING LAGMANNSRETTS DOM I HYTTESAKEN

Borgarting lagmannsrett avsa i dag dom i den s.k. «hyttesaken», der eiere av fritidseiendom i Sverige har gått til søksmål mot Staten om gyldigheten av karanteneplikt ved overnatting på egen fritidseiendom.

I motsetning til tingretten, som fant den omstridte karanteneplikten ugyldig, har lagmannsretten frifunnet Staten. Lagmannsrettens sentrale premisser er:

  • Den omstridte karanteneplikten ligger innenfor hjemmelsgrunnlaget i smittevernloven § 4-3, jf.§ 1- 5, også lest i lys av de krav som stilles etter Grunnloven, EMK og EØS-retten.
  • Minstekrav til saksbehandlingen anses oppfylt.
  • Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger inngrep i flere grunnleggende rettigheter, og at særlig inngrepene i retten til hjem og familieliv er nokså tyngende for hytteeierne som er parter i saken. Inngrepenes varighet, i kombinasjon med plikten til å gjennomføre karantene på karantenehotell, forsterker styrken i inngrepene.
  • Den omstridte karanteneplikten krenker likevel ikke, etter lagmannsrettens syn, hytteeiernes rett til respekt for familieliv og hjem, til fri bevegelse, til vern mot forskjellsbehandling eller til eiendom, etter Grunnloven, EMK og EØS-retten. Inngrepene vurderes av lagmannsretten som begrunnede, nødvendige og forholdsmessige.
  • Den omstridte karanteneplikten har etter lagmannsrettens syn en klar medisinskfaglig begrunnelse og har vært og er nødvendige av hensyn til smittevernet.
  • Tungtveiende grunner, herunder sakens prinsipielle karakter, gjør det rimelig at hytteeierne fritas for omkostningsansvar overfor Staten.

Hytteeierne mottar dommen med stor skuffelse. Ganske særlig reagerer de på at lagmannsretten «ikke er i tvil» om at minstekrav til begrunnelse er oppfylt for den aktuelle karanteneplikten, idet Staten ikke engang har vært villig til å anerkjenne at karanteneplikten er et inngrep i deres grunnleggende rettigheter eller identifisere denne gruppens særinteresser, hvilket må være en forutsetning for å kunne foreta en forholdsmessighetsvurdering. Staten har for lagmannsretten anført at Statens lovpålagte begrunnelse er den begrunnelse som er gitt i prosesskorrespondansen og i forklaringene for retten fra ledelsen i helsemyndighetene. En slik etterfølgende begrunnelse gitt i anledning et søksmål anføres klart nok ikke å oppfylle minstekrav til begrunnelse.

Videre reageres det på at lagmannsretten anser at det foreligger en klar smittevernfaglig begrunnelse for karanteneplikten fra fagmyndighetene, all den tid fagmyndighetene på ulike tidspunkter i 2020 har konkludert med det opplagte; at overnatting på egen fritidseiendom i seg selv nettopp ikke representerer noen smitterisiko.

Hytteeierne vil nå sammen med sine advokater vurdere lagmannsrettens dom grundig og ta stilling til hvordan man skal forholde seg til denne, herunder om det skal inngis anke til Norges Høyesterett. Et særlig spørsmål i den forbindelse vil være hvorvidt Staten under en pandemi kan gjøre generelle inngripende tiltak uten å identifisere og ta hensyn til gruppe- og individinteresser som berøres i særlig stor grad, samt hvilke minstekrav til begrunnelse som må stilles ved slike inngripende tiltak.

Hytteeierne fastholder at den omstridte karanteneplikten utløst av overnatting på egen eiendom, som nå har vart i 15 måneder, er ubegrunnet, unødvendig og uforholdsmessig.

Link til lagmannsrettens dom og kjennelse: https://www.domstol.no/globalassets/upload/borg/internett/forside-nyheter/dom-21-041600asd-borg.pdf

Del dette innlegget

Facebook Twitter LinkedIn

Advarsel! Dette nettstedet bruker informasjonskapsler og lignende teknologier.

Hvis du ikke endrer nettleserinnstillingene, godtar du bruken av dem. Lær mer

Jeg aksepterer