I kampen mot smitte virker grunnleggende menneskerettigheter og EØS-avtalen glemt. Over ett år inn i pandemien forventer vi mer av rettsstaten Norge.
NRK har skrevet om EØS-borgere som bor og arbeider i Norge, men som etter å ha vært i begravelse ikke får komme hjem.
Mange EØS-borgere har tatt kontakt med oss med informasjon som tilsier at disse ikke bare møter stengte grenser, men sperres inne og blir fratatt reisedokumenter til de settes på et fly ut av Norge.
Inntil forrige uke hørte vi at de ble holdt innesperret på karantenehotell, kun fikk forlate rommet for korte turer i en «luftegård» og ble fortalt av vektere at de ville bli politianmeldt og få 20.000 kroner i bot dersom de forlot hotellet. Dermed satt de isolert på hotellrommene sine og ventet på retur til et land de ikke har et hjem i, fordi deres hjem er i Norge.
Ulovlig frihetsberøvelse
Da vi hørte den første historien trodde vi faktisk at vi hadde misforstått. Alle på karantenehotell har da lov til å forlate dette så lenge de ikke har nærkontakt? Men så kom henvendelse på henvendelse, og vi erfarte at de bortviste manglet friheter som de norske borgerne på samme karantenehotell hadde.
Koronakommisjonen har kommet med sin innledende konklusjon: Menneskerettighetene har ikke vært tilstrekkelig ivaretatt. Behandlingen av EØS-borgerne, der de i realiteten blir frihetsberøvet, er et eksempel på dette.
Esa har opprettet to saker mot Norge knyttet til innreiserestriksjoner og sendt hele fire brev der de stiller kritiske spørsmål til Norges innreiserestriksjoner. En rekke professorer og jurister har ropt varsko.
Regjeringen viste handlekraft da pandemien traff Norge. Men rettssikkerheten har ikke vært i fokus, og er det fortsatt ikke.
Forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalen
Når vi bortviser EØS-borgere som bor og jobber her, foretar vi en åpenbar begrensning på den frie bevegeligheten. Da er det en forutsetning at vi ikke kan oppnå tilsvarende med mindre inngripende tiltak.
I dag må utenlandske statsborgere ha dokumentasjon på negativ koronatest tatt 24 timer før ankomst til Norge og ny negativ test ved ankomst. Så tas det en test til før personen sendes ut av landet. På dette tidspunktet har personen gjerne tilbrakt inntil ti dager på karantenehotell.
Sjansen er da minimal for at vedkommende er smittebærer. Dersom norske borgere har vært på en utenlandsreise, kan de gå tilbake til jobb etter et opphold på karantenehotell. Mange har med rette satt spørsmålstegn ved rettmessigheten av karantenehotellordningen.
EØS-borgerne er tilnærmet rettsløse, og vi advokater får ikke hjulpet dem tidsnok.
Men norske statsborgere får i det minste returnere hjem og de får dratt på jobb igjen etter ti dager. EØS-borgere derimot bortvises og holdes ute. Vi kan ikke se at en slik forskjellsbehandling kan begrunnes i smittevern. Da strider den mot EØS-avtalen.
En ny EØS-skandale?
Koronakommisjonen synes i liten grad å ha vurdert forholdet til EØS-retten. Den omfattende utestengningen av EØS-borgere, ender i verste fall som en ny skandale.
Dersom man bortvises fra landet, har man vanligvis krav på gratis advokathjelp. EØS-borgerne har i dag blitt fratatt denne muligheten. Det samme gjelder muligheten for å utsette bortvisningen mens klagen blir behandlet. EØS-borgerne er tilnærmet rettsløse, og vi advokater får ikke hjulpet dem tidsnok.
Det kan stilles spørsmål ved om regjeringen har latt seg presse av sterke interesseorganisasjoner fremfor å vurdere lettelser for minoritetsgrupper som opplever inngrep i grunnlovfestede rettigheter.
I kampen mot viruset har regjeringen trådt over grensen for hva som er en rettsstat verdig. Grunnleggende menneskerettigheter, EØS-avtalens friheter og rettsstatsprinsipper er glemt. Folk skal ikke fengsles uten lov og dom, heller ikke når vi kaller fengselet for karantenehotell.
Det er på tide med en real oppvask av reglene for innreiserestriksjoner.