|
Debattinnlegg: Bør byråkrater utøve politisk skjønn?
Advokat Halvor Frihagen
Publisert i Klassekampen 26.07.2010
En dame fra filippinene har oppholdstillatelse i Norge. Hun misforstår vilkårene, og tar en jobb hun ikke har lov til å ta. Hun er i god tro, men burde nok visst bedre.
Loven sier at hun kan utvises. Om hun bør utvises er opp til forvaltningen. Hvis utvisningen er uforholdsmessig kan hun ikke utvises. Forvaltningen må foreta en avveining. På den ene siden ligger lovbruddet og hensynet til kontroll med utlendingers adgang til riket. På den andre siden ligger hensynet til hennes barn, hennes mann, hennes manns barn. Sentralt i saken bør være at hun var i god tro, men at hun burde visst bedre.
UNE vurderer at hensynet til mann og barn bør vike. Det begrunnes ikke videre utførlig, men hensynet til kontroll med innvandringen veier tyngre. Og hun burde visst bedre.
Utlendingsforskriften setter grenser for utvisning. Som hovedregel skal en person med barn i riket ikke utvises selv om han eller hun har opp til to års ulovlig opphold i riket. Forskriften sier ingenting om vurderingen av når ulovlig arbeid er uforholdsmessig. Den gir altså lite veiledning i denne saken.
Rettspraksis gir også lite veiledning. Det finnes få saker, og ingen som likner på denne.
UNE må altså bruke sitt eget skjønn. Er utvisning forholdsmessig? Er hennes uaktsomme lovbrudd så alvorlig at hun må skilles fra familien i to år? UNE fastholder sitt vedtak, tross bred folkelig motstand, bred politisk oppstandelse, omfattende medieoppslag. En ting skal UNE få ros for. De er standhaftige.
Etter loven kan ikke regjeringen instruere UNE. Men også regjeringen reagerer på vedtaket, og mener det er urimelig. Hva skal de gjøre? De kan forandre forskriften. Og det gjør de, slik at en utlending med barn i riket heretter som hovedregel ikke kan utvises selv om de har jobbet ulovlig opp til to år.
UNEs standhaftighet og strenge skjønnsmessige vurdering av forholdsmessigheten fører altså til at enhver, som uansett god eller ond tro, har arbeidet ulovlig i opp til to år, heretter som hovedregel ikke skal utvises. Personer som bevisst har misbrukt sin oppholdstillatelse og arbeidet ulvovlig i opp til to år kan heretter ikke utvises, hvis de har fått seg en unge. For å endre ett uvanlig strengt og uforholdsmessig vedtak, som UNE tviholder på, har regjeringen laget en liberalisering som går langt lenger enn den opprørende enkeltsaken.
UNE utøver det innvandringspolitiske skjønnet, uten noen form for politisk kontroll. UNEs nemndledere, som ikke er politikere, og ikke har lov til å ta politiske signaler, skal utøve et politisk skjønn. Det gjør de så dårlig at regjeringen må forandre forskriften fordi UNE vurderer forholdsmessigheten i en utvisningssak så dårlig at politikerne ikke kan leve med det.
Kan vi leve med byråkrater som utøver politisk skjønn uten noen form for kontroll? Eller bør UNE må inn under politisk instruksjon, på linje med UDI? Kan vi forandre forskriften hver gang UNE viser at de mangler evne til gode skjønnsmessige vurderinger?
|
