I statsbudsjettet for 2008 varslet den norske regjeringen en gjennomgang av regelverket for arveavgift, med følgende uttalelser:
”Regjeringen er opptatt av å forbedre arveavgiften. Arveavgiftsutvalget fremmet en rekke forslag i NOU 2000:8 Arveavgift, men bare et fåtall av disse forslagene har så langt blitt gjennomført. Det arbeides nå med å ajourføre statistikken på arveavgiftsområdet, slik at beslutningsgrunnlaget for mulige endringer skal bli bedre. Arbeidet med arveavgiften vil bli lagt opp med sikte på å gjøre det mulig å fremme forslag i budsjettet for 2009.”
NOU’en det henvises til er Zimmer-utvalgets utredning. Zimmer-utvalget legger frem forslag om et bredere avgiftsgrunnlag, som etter utvalgets syn bør kombineres med lavere avgiftssatser. Zimmer-utvalget har bl.a. tatt til orde for en generell avgiftsats på 12 % for gaver og arv utover fribeløpene.
Høyere arveavgift for aksjer?
Zimmer-utvalget har også lagt frem forslag om å avskaffe den relativt gunstige ordningen med at aksjer i ikke-børsnoterte selskaper kan verdsettes til 30 % av skattemessig formuesverdi ved beregningen av arveavgift. I stedet skal aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsettes til markedsverdi, eventuelt med en kreditt på arveavgiften for nedbetaling over tid.
Familier som vurderer generasjonsskifte for ikke-børsnoterte aksjer bør vurdere om generasjonsskiftet bør skje før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 i oktober 2008, slik at generasjonsskiftet avgiftsberegnes etter nåværende arveavgiftsregler.
Endringer i arveavgiftsreglene?
Et annet forslag går ut på nye regler om leilighetsgaver som innebærer at barn, barnebarn (og andre i nedstigende arvelinje) kan motta inntil en halv G, dvs. 33.400 kroner, i gave hvert år uten å måtte betale arveavgift på dette beløpet. Leilighetsgaver er gaver som gis til bursdager, jul, bryllup og lignende.
Store pengegaver fra foreldre eller besteforeldre, har man før kunne blitt avkrevd arveavgift på - det vil si - de har blitt inkludert i fribeløpet, slik at arveavgiften vil slå inn tidligere den dagen man arver. Tidligere kunne leilighetsgaver ikke gå ut over det som anses som ”skikk og bruk”. Det er imidlertid veldig uklart hva som ligger i uttrykket ”skikk og bruk” og en fordel med den nye reglen er at den klargjør hva man kan gi i gave uten at dette medfører arveavgiftsplikt eller belaster fribeløpet.
Konsekvenser i Spania?
Vi gjør oppmerksom på at de ovenfor nevnte reglene er norske interne regler og de gjelder ikke for Spania. Når det gjelder gaver og arv i Spania må du forholde deg til spansk gave- og arveavgiftslovgivning. I spansk lovgivning eksisterer det ingen tilsvarende regler om unntak for leilighetsgaver. Dette innebærer at dersom du for eksempel ønsker å overføre bolig beliggende i Spania til dine barn, er det spanske avgiftsregler som vil regulere situasjonen. En rekke personer har f.eks. uten videre satt barna inn i skjøtet som eier uten at barna verken har betalt eller lånt penger for å erverve boligen. Viste du at forholdet etter spanske regler da vil bli betraktet som en gave? Dette innebærer at du må betale spansk gaveavgift. Gaveavgiften er lik den spanske arveavgiften, men ved gave får man ikke bunnfradrag ved nær slektstilhørighet til gavegiver.
For dere som ikke er skattemessig bosatt i Spania kan den ovenfor nevnte situasjonen imidlertid unngås på en relativ enkel måte - man kan for eksempel gi gaver til barna i form av penger i Norge iht. de norske reglene og deretter kan arvingene bruke disse midlene til å investere i den faste boligen i Spania. I Norge følger da pengegaven de norske reglene, mens overføringen av boligen i Spania vil bli karakterisert som kjøp/salg. I dette tilfellet må man da være oppmerksom på at forholdet utløser 7 % overføringsskatt, notar- og tinglysningskostnader.
|
|
